Mennesket - et pattedyr av "bæresorten"

  



Til første side

24.07.2007
Dette innlegg er tilsendt Aftenposten, men ble ikke tatt inn.

 

Feilinformasjon om amming hos ”naturfolk” og smokk

Solveig Albrecht Wahl

Ekstraordinært medlem Verband Europäischer Laktationsberaterinnen (VELB)

Aftenposten 24. juli 2007 ( http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1901188.ece ): Professor ved Det odontologiske fakultetet, UiO, Bjørn Øgaard forteller oss lesere at barn hos ”naturfolk” som for eksempel !Kung San folket i Kalahari-ørkenen, ”ammer intensivt hvert 13. minutt, døgnet rundt til 3-4 års alderen”. Hvor i all verden har Øgaard denne opplysning fra? Kanskje vi heller skulle spørre, hvordan det kan ha seg at en professor ved UiO kommer med slike feilopplysning, som et hvert menneske med evnen til logisk tenkning forstår, er det rene tøv? Hvorfor sier han dette?

Svaret for vi i neste avsnitt: ”I Norden bruker nesten alle (ca. 75 prosent) barn smokk for å tilfredsstille sugebehovet, selv om de forårsaker alvorlige bittfeil.” Øgaard forteller oss så at barn har et enormt sugebehov (hvert 13. minutt, i følge hans egne opplysninger) og at norsk forskning nå heldigvis har utviklet en ny smokk uten helseskader.

Dette er et argument som ikke bare norske ”forskere” bruker, for å villede foreldre. Omtrent identisk argumentasjon er brukt til for eksempel den nyest ”fremforskete” smokken fra Østerrike. Men den har en ganske annen design enn den norske, den som ut fra smokkens reklameopplysningene Øgaard høyst sannlig viser til. Denne smokken har professor ved UiO, Bjørn Øgaard selv utviklet og bruker nå sin tittel til fordekt å reklamere for i et debattinnlegg her i Aftenposten! (se: VG Helse  http://www1.vg.no/helse/artikkel.php?artid=112633 )

Det er over- og underkjeven som vokser mest i de første leveår. Derfor er dette parti meget sårbart for fysiologiske forstyrrelser. I dette området er det to muskelsystemer som er virksomme, og som i begynnelsen blir brukt til å suge, svelge og puste, senere til å bite av, tygge, svelge, puste, snakke, plystre, kysse, og til vår mimikk. Den optimale muskelutvikling i dette område skjer ikke bare under tiden med suging ved brystet; også hvilepausene mellom dieperiodene er viktige! Dette er nok velkjent for Øgaard.

Han er sikker også kjent med at samspillet mellom muskelkreftene som brukes til å suge og holde hans utviklete smokk på plass med, ikke er det samme som ved suging under diing. Reklamen for denne fremforskete norske smokken sier jo: ”Mange barn trenger litt hjelp til å venne seg til å bruke nn smokk, både om barnet aldri har brukt smokk før, eller brukt en annen smokkvariant. I begynnelsen er det vanlig at smokken ofte faller ut av munnen på barnet, og det kan være nødvendig å gi barnet smokken mange ganger før det finner ut av sugeteknikken. Det anbefales å begynne tilvenningen på et tidspunkt av døgnet der barnet er rolig. Vær tålmodig, og ikke gi opp!”. 

Er ofte og langvarig smokkbruk med en annen sugeteknikk, enn den evolusjonen har utviklet, virkelig helt problemfri, professor Øgaard? Tyske fagfolk sier: Eventuell smokkbruk bør bli så kortvarig og så sjelden som mulig, da varighet av sugevanen (hvor mange timer i døgnet og over hvor mange år) har størst innflytelse på eventuelle feildannelser. Allerede korte stunder med suging på smokk – fire til seks timer i døgnet kan forårsake diverse problemer som eventuelt først vil vise seg flere år senere.