Mennesket - et pattedyr av "bæresorten"

 



Til første side

Dette innlegg er tilsendt Aftenposten, men ble ikke tatt inn.

Informasjon om morsmelk og kvinners dårlige samvittighet

Solveig Albrecht Wahl

Ekstra ordinært medlem Verband Europäischer Laktationsberaterinnen (VELB).

"Ammepresset må dempes. Svensk lege med kraftsalve mot amming" heter det i Aftenposten, 11.07.07. Jeg spør: Er det presset som må dempes, eller mangler fagfolk en del kunnskap? 

Ammingens historie er grotesk lesning. Gjennom utallige generasjoner er kvinnen i vår kultur blitt villedet, hovedsakelig av mannlige leger; ikke bare om fødselsforløpet og barseltiden, men også om formelkens (kolostrum) og morsmelkens betydningen, ammerutiner og ikke minst om spedbarnets signaler. At amming utover korrekt suging og morsmelkens perfekte næringssammensetning i millioner av år, også har bydd på hudkontakt, mors lukt, kjente kroppslyder, varme og optimal utvikling av hele ansikts- og munnregionens muskelutvikling og -samspill, var ikke kjent eller ble neglisjert. 

Først med nyere forskning får vi langsom tilbake gammel viten, den viten som før mannlige legers inngripen ble overlevert fra en generasjon til neste. I mellomtiden har industrien utnyttet uvitenheten og tjent enorme summer på bekostning av spedbarnets velvære og helse. At morsmelkerstatning også har reddet spedbarn fra sultedød, er en annen sak som ikke tas opp her. 

Det vi glemmer, er at den århundre (tusenår?) lange feilinformasjon har tatt selvtilliten fra oss kvinner, gjort oss usikre på hvordan vår kropp fungerer, hvordan og hva spedbarnet signaliserer og hvordan vi skal reagere på signalene. Grusomme dyreforsøk bekrefter at det man selv ikke har erfart som spedbarn, er vanskelig å gi til egne barn. Likevel, som også i dyreriket kan vi mennesker igjen lære oss urgammel viten. Det tar tid!

"Vi har ingen rett til å underslå fakta om egenskapene ved morsmelk", sier overlege Gro Nylander. Nettopp! Den tiden må være forbi. Den svenske spesialist i klinisk bakteriologi og immunologi, lege Agnes Wold sier selv at "Amming har sterk infeksjonshemmende effekt, og morsmelk er veldig bra næring". Men så hevder Wold at WHOs ammeråd er utarbeidet særlig for nyfødte i u-land, fordi risikoen for infeksjoner der er langt høyere enn i Norge. Ammingen der har en helt annen helseeffekt, og ammerådene fra WHO er irrelevante for helseforholdene i Norge og Sverige. Dette er tøv. WHOs strategier for (sped)barnsnæring er globale! Og så lenge Norge og Sverige hører til verden, gjelder ammerådene også for vår del av verden. Men i motsetning til det mange mennesker i u-land har, har vi som regel renere vann, og ikke minst medisiner til å lege infeksjoner!

Vi kan ikke nå igjen komme dit hen at korrekt informasjon uteblir for å dempe en eventuell dårlig samvittighet til mødre som ikke kan eller ønsker å amme. Mange mødre ønsker å amme fullt, selv om de strever med å få det til. Erfaring fra en rekke slike mødre er at helsesøstere da straks anbefaler å gå over til flaskemating, isteden for å veilede dem i god ammeteknikk eller i andre problemstillinger de ønsker hjelp til for å lykkes. Takket være god informasjon annet steds fra, utholdenhet og bistand fra frivillige ammehjelpere, får også mange førstegangsmødre som strever, det til. 

Andre mødre føler at slike strabaser går over personlige grenser for yteevnen. Det må være helt legitimt at disse tar i bruk det hjelpemiddel som finnes, nemlig erstatning på tåteflaske. Og når en slik mor gir klar beskjed om at hun ikke ønsker å amme (lenger), må fagfolk også kunne gi tilfredsstillende opplysning om flaskemat. 

Erfaring viser dessverre at alle mødre er avhengige av hvilken helsestasjon og helsesøster de sogner til for å få den informasjon de selv ber om både den ene og andre veien. Slik kan vi ikke ha det. Enkelte erfaringer fra føde-/ barselavdelingene tilsier at heller ikke alle ansatte der har nok kunnskap til å kunne hjelpe nybakte mødre med det de konkret trenger hjelp til. Eller lytter ikke fagfolk godt nok? Det er dette vi må ta tak i i Norge.

Når informanter av morsmelkens og ammingens fordeler blir forsøkt bekjempet med begreper som "ammepoliti", "ammemafia" og "Ammatollah", er det fare på ferdet. Hvor er det blitt av den personen det dypest sett dreier seg om: Spedbarnet?