Til
første side
Dette innlegg er tilsendt Aftenposten, men ble ikke tatt inn.
Informasjon om morsmelk og kvinners dårlige samvittighet
Solveig Albrecht Wahl
Ekstra ordinært medlem Verband Europäischer
Laktationsberaterinnen (VELB).
"Ammepresset må dempes. Svensk lege med kraftsalve mot amming"
heter det i Aftenposten,
11.07.07. Jeg spør: Er det presset som må dempes, eller mangler fagfolk
en del kunnskap?
Ammingens historie er grotesk lesning. Gjennom utallige
generasjoner er kvinnen i vår kultur blitt villedet, hovedsakelig av
mannlige leger; ikke bare om fødselsforløpet og barseltiden, men også om
formelkens (kolostrum) og morsmelkens betydningen, ammerutiner og ikke
minst om spedbarnets signaler. At amming utover korrekt suging og
morsmelkens perfekte næringssammensetning i millioner av år, også har
bydd på hudkontakt, mors lukt, kjente kroppslyder, varme og optimal
utvikling av hele ansikts- og munnregionens muskelutvikling og
-samspill, var ikke kjent eller ble neglisjert.
Først med nyere forskning får vi langsom tilbake gammel viten,
den viten som før mannlige legers inngripen ble overlevert fra en
generasjon til neste. I mellomtiden har industrien utnyttet uvitenheten
og tjent enorme summer på bekostning av spedbarnets velvære og helse. At
morsmelkerstatning også har reddet spedbarn fra sultedød, er en annen
sak som ikke tas opp her.
Det vi glemmer, er at den århundre (tusenår?) lange
feilinformasjon har tatt selvtilliten fra oss kvinner, gjort oss usikre
på hvordan vår kropp fungerer, hvordan og hva spedbarnet signaliserer og
hvordan vi skal reagere på signalene. Grusomme dyreforsøk bekrefter at
det man selv ikke har erfart som spedbarn, er vanskelig å gi til egne
barn. Likevel, som også i dyreriket kan vi mennesker igjen lære oss
urgammel viten. Det tar tid!
"Vi har ingen rett til å underslå fakta om
egenskapene ved morsmelk", sier overlege Gro Nylander. Nettopp! Den
tiden må være forbi. Den svenske spesialist i klinisk bakteriologi og
immunologi, lege Agnes Wold sier selv at "Amming har sterk
infeksjonshemmende effekt, og morsmelk er veldig bra næring". Men så
hevder Wold at WHOs ammeråd er utarbeidet særlig for nyfødte i u-land,
fordi risikoen for infeksjoner der er langt høyere enn i Norge. Ammingen
der har en helt annen helseeffekt, og ammerådene fra WHO er irrelevante
for helseforholdene i Norge og Sverige. Dette er tøv. WHOs strategier
for (sped)barnsnæring er globale! Og så lenge Norge og Sverige hører til
verden, gjelder ammerådene også for vår del av verden. Men i motsetning
til det mange mennesker i u-land har, har vi som regel renere vann, og
ikke minst medisiner til å lege infeksjoner!
Vi kan ikke nå igjen komme dit hen at korrekt informasjon
uteblir for å dempe en eventuell dårlig samvittighet til mødre som ikke
kan eller ønsker å amme. Mange mødre ønsker å amme fullt, selv om de
strever med å få det til. Erfaring fra en rekke slike mødre er at
helsesøstere da straks anbefaler å gå over til flaskemating, isteden for
å veilede dem i god ammeteknikk eller i andre problemstillinger de
ønsker hjelp til for å lykkes. Takket være god informasjon annet steds
fra, utholdenhet og bistand fra frivillige ammehjelpere, får også mange
førstegangsmødre som strever, det til.
Andre mødre føler at slike strabaser går over personlige grenser
for yteevnen. Det må være helt legitimt at disse tar i bruk det
hjelpemiddel som finnes, nemlig erstatning på tåteflaske. Og når en slik
mor gir klar beskjed om at hun ikke ønsker å amme (lenger), må fagfolk
også kunne gi tilfredsstillende opplysning om flaskemat.
Erfaring viser dessverre at alle mødre er avhengige av hvilken
helsestasjon og helsesøster de sogner til for å få den informasjon de
selv ber om både den ene og andre veien. Slik kan vi ikke ha det.
Enkelte erfaringer fra føde-/ barselavdelingene tilsier at heller ikke
alle ansatte der har nok kunnskap til å kunne hjelpe nybakte mødre med
det de konkret trenger hjelp til. Eller lytter ikke fagfolk godt nok?
Det er dette vi må ta tak i i Norge.
Når informanter av morsmelkens og ammingens
fordeler blir forsøkt bekjempet med begreper som "ammepoliti",
"ammemafia" og "Ammatollah", er det fare på ferdet. Hvor er det blitt av
den personen det dypest sett dreier seg om: Spedbarnet?
|